juliannecoco

...er ikke ferdig! Den har ikke fått et eneste strøk maling siden sist innlegg. Den står oppstilt opp etter veggen på kontoret til sambo. Men OM det hjelper, så har jeg tenkt på den hver eneste dag, og vurdert helt frem til leggetid om jeg skal begynne å male den. Men tanken er så utrolig mye lettere enn det og faktisk gjøre det.

Hyllene er og like mye uferdige som sist. MEN jeg har funnet veggplass til den ene, så nå klør jeg i fingrene til å få den ferdig! Så kan jeg kjøpe nips til å ha i den. Det skal bli så pent, så pent!

I kveld får jeg besøk av Madame Mim, og vi har sagt at vi skal male, men jeg tviiiler på at det blir, da "Frustrerte Fruer" er så mye mer spennende!

 

Jeg tror jeg har tatt meg vann over hodet og småstein i sandalene! Jeg har fått dilla på å male alt hvitt. OG jeg kjøper hver en ting jeg kommer over som kan males, sprayes eller trylles hvit!
Det har blitt en fryktelig sykdom, tror jeg. Eller muligens en tvangshandling?

Det hele begynte med noe så uskyldig som å spraye noen lysestaker i messing og litt småting. Dette gikk så videre til en krakk og to.. Så begynte jeg på en skjenk, og mens skjenken tørket småjogget jeg rundt i huset med penselen i hånda for å se om jeg fant mer som kunne bli hvitt. Dette endte med at maisboksene fra middagen ble hvite og huser nå teposer. Så fant jeg en hylle, denne mangler nå to strøk med hvitmaling. Både skjenken og hylla er prosjekter som bare blir liggende halvferdige, noe som går mannen på nervene. Skjønner ikke det, jeg...

Så i kveld har jeg bestemt meg for at skjenken skal bli ferdig, uansett. Så kan mannen få satt den sammen i morgen mens jeg er på jobb. Ja, for den er ikke bygget enda. Jeg kjøpte en helt ny flatpakket skjenk på IKEA for å male den. JEg tror jeg har pådratt meg et stort problem, et som kanskje kommer til å følge meg resten av livet.
Jeg frykter jeg til slutt bor i en stor hvit boble, alene med penselen i hånda og et desperat hvitt blikk!

MEN dæven kor fint det blir! *blinke*

I dag har hele familien Gal vært i Bø Sommarland. Bikiniene, speedoene og håndklærne ble pakket i en fei, før vi heiv oss på veien mot Sommarland. Alle var kjempe spente, samtalen i bilen besto for det meste om de skumleste skliene som ungene bare MÅTTE ta. Hele samtalen var uforståelig for meg, hvem i all vedren vil utsette seg for skumle ting? Det og få uforutsigbare vannstråler slengt i ansiktet mens du strever med å holde deg fast på en plastmatte er ikke noe jeg frivillig vil utsette meg for.

Vi begynte i det stille og rolige i barnebassengene. Eller ikke Jeanette da, som bestemte seg for å hive seg utfor den ene barnesklia med klær på hele to ganger! Noe så fryktelig morsomt! ...muligens litt flaut for Jeanette da...
Både Frøya og Leon var som to badenymfer, de var over og under vann i ett sett. Både jeg og pappan beholdt klærne på helt til vi kom til "Bøverstranda" , da klarte vi ikke å skjule di britisk-bleike kroppene våre lenger. Pappan vrengte først av seg skjorta og hoppa uti sammen med Leon. Etter hvert ble det for varmt for meg og. Bikinien ble slengt på, men jeg snudde et par ganger før jeg gikk ned til bassenget, MED håndduken på. Vannet var iskaldt, og når jeg satt der og dyppa tærne så vidt i vannet kunne jeg ikke i min villeste fanstasi tenke meg til at jeg faktisk skulle ut i det!
Men jeg hoppa ut i, og ville ikke opp igjen, det var deilig! Men når Leon og pappan gikk opp og jeg ble igjen, kom det til et punkt der jeg følte meg litt dum der jeg kava rundt i et vann med 110meters dybde, der det bare var 8-åringer svermende rundt meg. Så det endte med at jeg gikk opp der i fra...

SÅ skjedde det noe underlig, noe uforståelig, noe plutselig. Andreas fikk blod på tann og sprang rundt som et lite barn og slengte seg utfor hver eneste attraksjon som var bygga i den parken. Brillene knakk, gåsehuden kunne ses på mil avstand, og jeg kan vedde trusa mi på at når han gikk opp av vannet kunne man skimte en rørleggersprekk.  Når klokka var 16.53 sto Andreas og den eldste til søstra å trippa for de ville gjøre mer. Men heldigvis var det stengetid om 7 minutt, så det eneste det ble nå var sukkerspinn.

Så tok vi fatt på hjemveien, slitne, solbrente, tørste og sultne... Vi var alle enige om at dette var en vellykket dag, der mange av oss hadde hatt noen av sine mest skremmende opplevelser, men de kunne lett gjort det igjen.

Telemark, ja der er vi på ferie nå.
Vi er på ferie hos Andreas sin søster med familie. Noe som er fryktelig koselig og avslappende.
Telemark er et fylke med masse ting og utforske. Kirker, sluser, museumer, parker, musikk. Ja en hel haug. Det eneste vi har fått gjort er shoppe, shoppe, shoppe.
Vi har prata om både sluser og Ibsen, men det har bare blitt med samtalen. Eller når jeg tenker meg om så har det vel egentlig vært en monolog. MEN i morgen skal jeg og Jeanette til Ibsen museumet, og jeg gleder meg ihjel! Ja, det gjør jeg virkelig. Ibsen er fryktelig fasinerende, han som person og det han skriver er bare helt utmerket.
Jeg sier til Andreas at jeg vil på museumet for å lære om Ibsen siden jeg skriver om han på skolen. Men sannheten er at jeg digger den mannen. Han er jo bare et unikum!

Jeg vil ta en båt på en sluse også. Det og bli pumpa opp og ned i en kanal høres ut som et utmerket tidsfordiv.
Muligens de har vafler på båten og.... mmmm

Som skrevet tidligere så har vi flyttet til en øy. (nei, jeg tulla ikke).
En øy der alle er på hils. Der man har en liten selvbetjent grønnsaksbu utenfor dagligvaren.
Vi har utsikt ut mot havet, frisk havbrs døgnet rundt. Diger hage, med masse frukttrær.
KAN det bli bedre ?!
Jeg kan fortsette i det uendelige.
Vi er med på lemming, kosing med lam, mating av lam, leking med lam. ...slaktebilen...
Ungene kan være ute alene dagen lang, det er så deilig! Det at mine håpefulle har dyr, frisk luft og frihet rundt seg dagen lang tror jeg er så sunt for deres livskvalitet og oppvekst.



Nå er vi på ferie i Ulefoss i Telemark, og jeg kjenner et sterkt savn til hjemmet mitt. Dyrene, friheten og der jeg kan være meg. Misforstå meg rett, jeg stortrives på ferie her hos slekta. Men jeg har aldri hatt en plass og kalle hjem, en plass som jeg kan savne som et hjem.
Men vet du, jeg tror jeg har funnet mitt hjem, øya litt ute i fjorden, øya der alt er avslappet. Øya der jeg vil bli gammel.

Ja, du leste riktig. Julianne har vært på harrytur til Sverige og brukt en bøtte med tusenlapper. Enorme kvantum med vaskepuler og skinkeost er handlet inn, så nå skal vi klare oss, eller hva Andreas?

Det er utrolig hvor billig det er i Sverige! Jeg er totalt overrasket. Først ble prisene slått inn i svenske kroner, og jeg nøøøt å si til ekspeditøren, at jeg ville betale med norske kroner. Jeg er ikke en kløpper i matte, men prisen ble så og si halvert i mine ører. Å det betyr jo at jeg kunne handle mer. For en perfekt ordning!

Jeg har så og si fornyet garderoben min. Boyfriend jeans er kjøpt inn, og er gått inn i dag. Fant ut at denne var litt for stor i livet, så skulle hatt et tøft belte. Tips?
En babyrosa body, som bare er så digg! Sebrakjole som er like trang som et pølseskinn skal bli gått inn neste kveld på byen. Gleder meg!

Andreas fikk seg også endel ting. Fiskekroker og dressko ivertfall...

OG jeg har gjort noe jeg aldri (les: ALDRI) trodde jeg skulle gjøre. Jeg har kjøpt en GRILLDRESS, ja du leste riktig. Denne skal min alle beste farmor få i bygave, og den skal få plass i klesskapet i bobilen. Hun kommer til å bli SMEKKER!

Men neste gang (ja, for det blir en neste gang), så skal jeg reise uten unger, da de slettes ikke har noe glede av å dingle etter sin shoppegale mamma, som tror at bankkortet aldri har en bunn.

*flau*
Nå er det så lenge siden jeg har skrevet noe her, at man skulle tro jeg ikke hadde et liv. Men slik er det dessverre ikke. Det har skjedd så mye i det siste at jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive noe her. MEN jeg tror ingen andre enn min søster har savnet skriveriene mine, da ho er den eneste som leser den.

Siden sist har jeg begynt å jobbe igjen. Noe jeg STORtrives med. Jeg trodde det skulle bli fælt å begynne igjen, noe som viste seg å bli helt motsatt. De fleste mente at dette ikke var en jobb for meg, noe jeg i grunn var enig i. Men så viste det seg at dette var helt perfekt for meg! Det er utrolig hvor fasinerende ei gammel dame på 96 år kan være.

Vi har også flyttet til ei øy. Jada, du leste korrekt, ei øy. Ei øy der det ikke er noe annet enn en matbutikk og et steingammelt kloster. Vi bor i et steingammelt hus, som det spøker i. Sauer som nærmeste nabo, og ingen barn i nabolaget. MEN vi trives!

http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/miljo/innenriks/full_city/olje/7502334/
Hva i all verden er det med mennesker? Er de helt blåste?

http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/innenriks/helse_norge/hjemmesykepleie/7501628/
Dumme, dumme, DUMME dame! Hvis de hadde løfta deg de 20cm og ramlet, og noen eller noe hadde blitt skadd så hadde ikke forsikringen dekket en dritt av det! Skamme deg, sure bitre dame! Det er kun DU som vrir dette over til at de angriper ditt handikapp! MAKAN til blåst!

Jeg fant ut at jeg vil skrive et innlegg om min perfekt, makeløse lillesøster!
Jeg satt her og kjedet meg i kveld da jeg fant ut hvor takknemlig jeg faktisk er over denne personen. En person som jeg kunne gått gjennom det meste for.

Min lillesøster som har gått igjennom en utrolig forvandling di siste årene. Hun har gått fra og være den sjenerte litt ukjente jenta med cardigan-glidelåsen helt trekt opp, og en mindre flatterendes kroppholdning til og bli en av de vakreste jentene jeg vet om! Som har meninger om det meste, noen er jeg enig i andre ikke.
Hun har blitt en jente di fleste vil snu seg etter på gaten. Og jeg vil påstå at hun er den vakreste jenten som noen gang har jobbet på Rema 1000.

Stilen hennes var en gang ganske gørr, og smakløs. Men nå har hun fått en stil som de fleste vil misunne. Hun kan det og være sexy, men alikevel ikke vulgær. Det er noe de fleste misunner henne for. Hun har nå flyttet til storbyen og kan bruke opp hele lønningen på klær og sko, og ikke minst sminke. I motsetning til tidligere når hun bodde på en øde plass oppe i Finnmark, der det eneste alternativet var postoppkrav fra Ellos eller Cat. Mindre flatterendes mote mildt sagt.

Det er ikke bare stilen hennes som er bra, nå fremstilles ho nesten som overfladisk, det er ikke meningen med dette innlegget.

Dette er tanten mine to små, og trenger jeg barnevakt så tar hun det på strak arm. Litt panikk når mamman ikke sender med våtservietter i stellebagen og det er en bæsjbleie på gang, men dette ordner ho fin-fint alikevel! Min sønn forguder henne, og spør titt og ofte "kor e tante?". Til og bare være 18 år, så er ho en utrolig voksen og rettferdig tante.

Hun må være verdens største mammadalt, tror ingen kan måle seg med henne. Hun har prøvd og flytte ut, men dette uten hell, da hun etterhvert ender opp i mamma sitt trygge rede. De fleste mener hun er litt bortskjemt, og der vil jeg vel egentlig si meg litt enig, noe vi to er fryktelig uenige om. Da kommer hun med et utsagn som "Se på Oliverm han er bortskjemt han", så nikker vi begge enige.

Dette er en jente som er utrolig god og ha, en som jeg kan sitte og snakke dritt med, være glad i, og rett og slett bare digge!
 Hun er en kverulant uten like, uansett hva du sier i en diskusjon så blir det vridd på. Noe som til tider er ganske irriterende, ivertfall når hun er fullstendig klar over det selv. Men det er jo av sånn en diskusjon blir morsom og litt mer givende. Vi har hatt våre diskusjoner opp igjennom årene, noen mer alvorlige enn andre.

Vi har funnet på mye morsomt ilag, noe som vi ikke deler med noen, ALDRI. Noe som vi er mindre stolt av og en del vi kan snakke og le av i senere tid. Jeg husker fryktelig godt at jeg elsket Shave is med Tutti Frutti og vannmelon smak, og tok henne med meg på kiosken nærmest hver dag for og kjøpe hver sin is. Hun har nå mange år etterpå innrømmet at hun faktisk ikke likte denne isen, men spiste den bare for og være like kul som søstra. Herlig!

Nei, Iselin. Du er verdens beste lillesøster.  -ingen over, ingen ved siden! Kanskje klisjé og si noe sånn, men det er faktisk sant!

Jeg er fryktelig sjokkert og i grunn sint på uvitenheten til mennesker i blandt oss!
I dag skulle vi handle på Rema1000, og vi bestemmer oss for at Andreas bare løper inn mens jeg står utenfor med ungene i bilen. Andreas var inne på butikken i ca.15min, og på di 15minutten kjenete jeg mamma følelsene herje vilt inni meg!
Først så ser jeg en bil komme i en farlig fart ned svingen inn til Rema1000, og når den kommer nærmere så ser jeg at det sitter en 1 åring på fanget til mora fremme i passasjersete, uten belte! Hva er det som feiler folk?!? Går det virkelig ann og være så uvitne? Jeg tviler i grunn, jeg tror at folk ikke tror det skjer noe med dem i trafikken, og vi skal bare en liten tur jo!

Så en liten stund etterpå så kommer det en familie ut av butikken, setter seg i bilen, og kjører. Da ser jeg at datteren deres ikke har beltet på seg, sitter i midten bak i bilen og lener seg på fremsetene! Dette er en familie jeg kjenner VELDIG godt til (har nesten lysst til og skrive navn her) og det er det en tradisjon at alle sitter uten belte i bilen. Det er en grunn til at bilen har bilbelter!

Når vi kom til butikken så sto det en BMW parkert der. Så mens jeg sto der så kommer det en mann ut  og setter seg i bilen, og kjører av gårde. Jeg ser inn i bilen og der sitter det en liten gutt som var på str med FRøya FREMOVERVENDT i bilen. Og jeg er ganske så sikker på at han ikke var bikket 9kg, og da er det faktisk forbudt og ha barn fremovervendt. En tåpelig regel i grunn, da jeg synns at barn bør sitte bakovervendt til de er MINST 4 år.

Alt dette opplevde jeg iløp av ca. 15 min på en parkeringsplass. Så folkens skjerp dere, det er faktisk barna deres det er snakk om!

http://www.youtube.com/watch?v=fKIeExpDLDA